Søndre Linddalstjønn

Deilig dag med sol og blå himmel. Kald vind. Det er artig å gå i skau en ikke kjenner; utforske nye områder - gå helt alene og ikke se andre folk. Det er greitt å gå i lysløypa også, men dette blir noe annet. Her føler jeg meg nærmere naturen. "Villmarken kaller".

Det var fint lys; jeg prøvde å "fange" det med kamera. 

På vei ned mot Rossevann i Aberdalen kom jeg over en liten flokk stjertmeis. Artige fugler. Fjærballer med en lang stjert. Skal man ringmerke disse fuglene kan en bare ta med en kasettspiller eller annen "lydmaskin" med lokkeropene til fuglen. Da fanger man alle fuglene i flokken i nettet.

Jeg gikk opp og inn i en parallell-dal til Aberdalen, over en åskam og ned en li og så stod jeg ved et lite vann eller et tjern. Det kunne ikke være Svingervann tenkte jeg for det var vel større. Kartet lå hjemme. Men jeg hadde et bilde av kartet bak i hjernen og var ganske sikker på at den skogsbilveien jeg endte med å ta når denne veien delte seg et stykke oppe i åsen over Aberdalen, gikk mer i østlig retning enn det jeg skulle gå for å komme til Svingervann. Senere etter å ha undersøkt med Google Maps fant jeg at vannet eller rettere tjernet jeg hadde stått ved heter Søndre Linddalstjønn. Et fint lite tjern nede i bunnen av en dal med myr og blandingsskog rundt. Furu og eik, lønn og lind. Altså varmekjære arter. Blåbærlyng og mose. Bratt stigning ned mot tjernet (nordvendt helning) på den siden jeg kom fra. Ur. Småfugler som løvmeis, kjøttmeis og blåmeis fant spiselige frø og annen næring i lauvet som lå på bakken og i mosen som vokste på berg / stein. En svarttrost varslet med sin metalliske skjelling. Den lille dalen jeg hadde fulgt etter å ha tatt av fra Aberdalen viser det seg heter Linddalen. Jeg hadde kunnet følge denne skogsbilveien, som nå var blitt til en sti, og kommet tilbake til bilen der jeg hadde satt den fra meg like ved bommen i Aberdalen. Men siden jeg manglet kartet fant jeg at det sikreste var å snu og gå samme vei tilbake.

Det har vært frost i natt: I en bratt skråning der det piplet litt vann hadde det dannet seg istapper rundt noen kvister.