Tyskerstien

Tyskerstien: Dette er en lang tur hvis en går den hele veien.

11.11.15: Jeg satte bilen fra meg på/ved kystriksveien ved Sandvigdalsbukta i Holskogen. Gikk oppover dalen på stien som tyskerne laget under krigen. Den fulgte bekken som har sitt utgangspunkt i Rossevann. Flere troster fôr skremt opp fra buskene. Dette var en ny sti og et nytt område for meg. Jeg elsker å finne nye områder å utforske.

Det har regnet mye i det siste og det var svært vått. Det var sleipt og litt vanskelig å gå, men det var ellers en ganske enkel sti å følge der den gikk i bunnen av dalen.

Skauen bestod av mye edelløvtrær, særlig eik og lenger opp i skråningene stod furuer.

I skråningene opp mot toppene var blåbærlyng den viktigste arten i feltsjiktet. De stod der med de grønne, bladløse stilkene  Og i de nordvendte, fuktige skråningene trivdes bregner og mose. Store og små steiner i urene var overgrodd med mose og lav.
Moser og bregner stod irrgrønne og lyste opp på den ellers så gule/gulbrune bakken. Det visne gresset i bunnen av dalen der stien gikk var gult. Bakken og stien var overstrødd med blader i gulbrune og rødbrune sjateringer.

Furumose og bjørnemose sp. var de mosene jeg tror jeg gjenkjente. Forskjellige typer bregner, bl. a. ormegras.

Det var mye vann på stien.

Mange fine farger:

Tyskerstien ble som navnet forteller, bygd av tyskerne under andre verdenskrig. Den skulle brukes til å forflytte tropper fra den sterkt befestede Brennåsen og ut til Sandvigdalen. Flere steder langs Rossevannet finner vi små forsvarsstillinger for vaktposter. Det var også bygd stillinger i området rundt Paltosken. Egentlig var dette den vestlige forsvarslinja for Kristiansand – også kalt «Vestfronten». Allerede før krigen hadde det norske forsvaret utarbeidet planer for Vestfronten – planer som tyskerne overtok og realiserte. Opprinnelig skulle Tyskerstien vært to meter bred, og den bredde fikk den inn Sandvigdalen. Men lenger inne i det vanskelige terrenget gikk arbeidet seint. Anleggsfolkene brukte jo «nesten en halv dag» på å gå frem og tilbake. Derfor ble stien en snau meter bred, men fint oppbygd med kantsteiner og trapper. Kilder: http://www.nb.no/nbsok/nb/d32241f2e7174823158222dc2d0e13a8?index=0#41