torsdag 10. januar 2013

Linddalsheia.

Tirsdag 08.01.13

Flott vær - endelig!
Etter en klatretur opp heia ble jeg velsignet med en fantastisk utsikt ut over byen og sjøen. Lindalsheia består av et platå med to mindre topper midt på platået. Der oppe fra så jeg byen, Varoddbrua og langt ut over sjøen. Og innover andre siden var det åser og daler så langt du kunne se. Linddalsheias to topper ligger på nesten 150 meter over havet og selve platået ligger på over 120 m.o.h. Linddalsheia rager derfor høyere enn de fleste andre åser og topper i området slik at du har god utsikt på klare dager. Det ligger jo også et utkikkstårn på vestsiden av heia med trapp opp fra Aberdalen.

Snøen lå fortsatt over det meste i dalen. Skareføre. Jeg gikk på beina. Uten ski. Det beste hadde nok vært truger, men de ligger på hytta på Røros. Jeg gikk utenfor løyper / sti. De fleste stedene bar skaren meg, men noen steder gikk jeg rett gjennom og havnet til knes i snøen. Høyere oppe hadde sola fått mer tak og svaberget lå bart.

Det er artig å se hvordan vegetasjonen endrer seg ettersom en beveger seg oppover i terrenget. Nede ved veien inn til Rossevann er det høyere trær med eik og bjørk som hovedarter, mens oppe på platået 60 meter høyere er det stort sett småvokst furuskog og einer som dominerer. Her oppe består bakken av blankskurt svaberg med myrdrag i mellom og mose og lyng som de viktigste plantesortene.

På vei opp og ned passerte jeg gamle spor etter harepus, både fotspor og gammel møkk. Oppe på toppen hørte jeg en svartspett og noen nøtteskriker / -kråker sine hese skrik fra dalen nedenfor. Jeg hørte også en toppmeistrille og ellers andre meiser fra noen trær:

http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php


http://www.fuglar.no/galleri/lyder/Parus.cristatus.mp3






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar