Linddalsheia 2

Ny tur til Linddalsheia. Denne gangen gikk jeg opp de 259 trinnene i trappa opp til utsiktspunktet i østenden av platået. Utsikten var fantastisk i dag også. Men selv om det var rimelig lite vind (nærmest vindstille) nede i dalen blåste det godt her oppe på 110 meters høyde o.h. Det var en kald vind. Jeg gikk vestover langs platået. Nede i dalen står furuene høye og fine og eik og andre varmekjære arter trives godt. Her oppe er det bare småvokst furu, bjørk og einer. Platået strekker seg omtrent 1 km fra utkikkspunktet og vest- nordvestover og er ca 300 - 400 meter bredt. Platået blir delt opp ved at det på tvers strekker seg noen søkk eller fuktige bekkedrag der eika har etablert seg. Her er det et litt varmere mikroklima enn oppe på platået, selv om det ikke er så dype søkkene.

Snøen ligger i dalene og i søkkene, men oppe på platået er det bare flekker igjen av den. Det har vært kuldegrader i noen dager med enda kaldere netter slik at skaren er blitt hardere og du tråkker ikke gjennom noe sted. Men skaren er også blitt glatt slik at jeg hadde ikke feste selv om skoene hadde gode spor. Det var skummelt glatt å gå nedover skråningen mot Linddalen og Linddalstjønna. Jeg ga opp det og gikk tilbake samme vei som jeg hadde kommet opp; nemlig trappa (selv om den var vanskeligere å finne fra denne siden).

Jeg passerte flere gamle spor etter rådyr og hare og mindre spor som kunne vært ekorn eller mus. Noen nøtteskriker / nøttekråker hørtes fra dalen nedenfor og en ravn fløy over.