torsdag 14. februar 2013

Deilig tur i Linddalsheia.

Det har kommet litt snø siden jeg sist var ute i dette området. Det var et ti cm mykt snølag oppå skaren. 0 grader C. Deilig føre for truger. Men jeg gikk uten ski og uten truger. Jeg gikk opp de 260 trappetrinnene opp til platået med utsikt ut over byen og sjøen. Så gikk jeg innover. Stille - ikke en lyd annet enn vinden som rusket litt i greinene. Deilig! Her får jeg slappet av skikkelig, brukt kroppen og kjent på stillheten. Jeg fulgte langs toppen av skråningen ned mot Linddalen. Det var lite dyrespor her oppe. Jeg gikk forsiktig nedover fra platået, nedover mot  dalbunnen, kronglet meg vei mellom eik-, furu- og bjørketrær. Mange av trærne var tørre og visne. Bare stammene stod igjen. En annen turgåer hadde passert her relativt nylig. Flere knivkjuker stod på et dødt bjørketre. Spor etter mus som hadde  kommet opp fra gangene under snøen. Revespor. Det så ut til at reven hadde likt å følge spor etter folk. De ganske ferske sporene etter Mikkel fulgte litt gamle spor av folk nede i Linddalen ved Søndre Linddalstjønn. Den hadde markert relativt ofte langs "stien".

Trappa opp til platået opp Linddalsheia.



Utsikt mot byen.




Revespor?

Knivkjuke.


En loddrett bergvegg. Artig med alle istappene! 

Disse bildene er bare tatt med en mobiltelefon.



Jeg slapper av helt og fullstendig her ute i naturen. Stillheten og roen er deilig! Her ser jeg etter spor, fugler og dyr, og jeg ser etter blomster og sopp. Jeg ser etter lys / skygge virkninger. Her ute kan jeg være meg selv. Gå og fundere, men mest av alt ha sansene åpne og nyte stillheten. Jeg har alltid vært glad i natur og særlig i fugler. De kan fly! Det er noe spesielt med det. 








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar