onsdag 2. april 2014

Gyråstjønn

Jeg har tatt i bruk et program på mobilen som vha GPS forteller meg hvor jeg går, hvor langt jeg går o.l. Det er greit og litt artig for meg, men det er enda bedre for kona. Hun kan gå inn på data'n og se hvor jeg går og hvis jeg blir lengre borte enn jeg hadde tenkt, så kan hun sjekke hvor jeg er. Særlig når jeg går i områder jeg ikke har vært i før...

I vinter har jeg gått mye i skauen på Strai. Her om dagen gikk jeg inn ved fotballbanene på Øvre Strai og innover på en fin skogsvei. Målet var opp på en kolle der det ligger et tjern; Gyråstjønn. Her ville jeg sjekke om det kunne være noe bever. Det var bratt opp så jeg sleit meg opp bakkene, men godt var det når jeg hadde kommet opp! Utsikten var kjempefin!

Var det spor etter bever i/ved Gyråstjønn? Nei. Tjernet lå der så stille og fredelig med furuskogen tett rundt. Idyllisk! Men nokså utilgjengelig; slik at det var vel ikke noe rart at det ikke var spor etter bever her. Et stokkandpar (Anas platyrhynchos) lå på vannet. Et stille og fredelig sted for å fostre opp unger! Mens jeg rotet fram kamera og telelinsa (80 - 300 mm) lettet de og svingte over meg i en sirkel før de forsvant ut av syne. Dette var nok en fin hekkebiotop for arten. Ellers sang rødstrupen i skauen tett ved tjernet.

Skauen er ellers full av liv! Våren har kommet og med den mange småfugler/trekkfugler. I løpet av den deilige turen - flott vær; varmt og godt - kunne jeg høre flere svarttroster(Turdus merula), måltroster(Turdus philomelos), noen få rødvingetroster (Turdus iliacus). Det er mye  bokfink(Fringilla coelebs), rødstrupe (Erithacus rubecula), fuglekonge (Regulus regulus) og kjøttmeis (Parus major). Nede ved Aurebekkvannet i et hogstfelt, satt en flaggspett (Dendrocopos major) i en høyspentmast og trommet sin beskjed til alle: "Her er jeg - dette er mitt område! - her bor jeg - jeg har et fint redehull i nærheten." Høyt oppe i masta var det et redehull, kanskje det var der den ville bo. Noen gulspurv (Emberiza citrinella) ble også hørt like i nærheten. Det er lenge siden jeg har hørt gulspurven synge: "1-2-3-4-5-6-syy-y-yv". En ganske bløt og fin strofe. Litt lik sangen til bokfinken som også teller, men sistnevnte er hardere (mer metallisk) og slutter med "elskede viv".
















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar