Tussilago farfara.

Hestehov (Tussilago farfara) i veikanten i Abedalen! Deilig med vårstemning!

Selvfølgelig hadde jeg ikke med kamera!

Tur i Aberdalen og Linddalen. Varmt. En deilig bris. Fuglene synger fortsatt. Det er mange fugler som varsler når jeg kommer forbi der de bor... ... nær redet eller ungene deres.

bokfink (Fringilla coelebs)
rødstrupe (Erithacus rubecula)
spettmeis (Sitta europaea)
måltrost (Turdus philomelos)
svarttrost ( Turdus merula)
trepiplerke (Anthus trivialis)
lauvsanger (Phylloscopus trochilus)


Mens jeg enda gikk på grusveien inn til Rossevann, fløy en musvåk (Buteo buteo) over. Den tok en bue over og forsvant i den retningen den kom fra - inn over Linddalsheia.


Inne ved Søndre Lindalstjønn ble jeg stående og se på farvene, blomstene, småfuglene og insektene. Det var vått på myra rundt tjernet. Noen øyenstikkere (libeller) og vann-nymfer danset over vannet rett ved der jeg stod. Da jeg hadde stått slik en stund, ble jeg var en bevegelse på andre siden av tjernet. En rådyrbukk (Roe deer - Capreolus capreolus) gikk ned mot vannkanten. Den stoppet flere ganger og så over mot meg. Jeg stod bom stille. Snart fortsatte den i myra - den sank flere ganger langt ned, men fortsatte mot vannkanten. Så stoppet den brått og så rett over på meg. I et minutt stod den slik og prøvde å finne ut om jeg var venn eller fiende. Så bykset den ut av myra og inn i krattskogen og forsvant. En artig opplevelse! Men kamera hadde jeg altså ikke med...

VÅR!

Etter forrige innlegg har det vært enda en vinter med noen dager der bakken igjen ble hvit og de blå gradene overtok igjen. Men så kom våren igjen; denne gangen for godt, får vi håpe. Så nå måtte jeg inn i Aberdalen igjen for å se hvordan det var i skauen. Og nå var det også deilig og vårlig her inne. Sydskråningene var bare, men i nordhelningene lå snøen enda ganske dyp. I veikanten hadde hestehoven tittet fram.

Deilige og gule stod de der og lyste opp i en ellers grå og skitten  veikant.

Igjen lever skauen! Lyder over alt. Små bekker risler, vann i bevegelse! Sola stråler. Og den varmer!

Bokfinker og rødstruper synger langs hele den kilometerlange veien inn til Rossevann. Sikkert 5 - 6 hanner av hver av disse to artene. Svarttroster og måltroster skvetter inn mellom buskene og varsler kraftig når jeg går forbi. Meiser leter i trærne etter larver eller annet spiselig. Gir fra seg noen triller nesten som en hyllest til at våren endelig har kommet!

Også andre skapninger har funnet ut at det er godt å sitte i sola å varme seg. Denne på bildet var på vei ned til bekken fra sitt vinteroppholdssted. En annen og litt mindre satt i veien for å varme opp kroppen.

Våren er kommet!

Her på veien har snøen smeltet, men i hagen ligger den enda dyp. Innover i Aberdalen ligger snøen også dyp. Råtten. Tungt å gå. Du går gjennom hele tiden. Burde hatt med truger!

I dag hørte jeg bokfinken for første gang i år. På Eg - ved sykehuset. Der sang den! Endelig! Nede ved elva. Sammen med kjøttmeis og noen andre finkefugler?

Det var en råk i isen i Kjosbukta der to voksne knoppsvaner svømte. De tre årsungene som også har vært her i vinter har nok blitt jaget! De var der ikke lenger...

Og over her vi bor, fløy det 12 kortnebbgjess i plog mot nord.

Da er det vår!

Vekstkraft!

Utrolig hvor planter kan vokse! Disse bildene er tatt med mobil i Rossevannstraktene. I små sprekker i en nesten loddrett fjellvegg hadde blant annet et bjørkefrø begynt å spire. Og der stod treet nå nesten på et helt umulig sted. Det var ikke mye jord, men røttene hadde nok sprengt seg veg innover sprekken og etter mange år hadde dette treet vokst seg rimelig stort og fint.

Phallus impudicus.

Deilig tur innover mot Rossevann.
Jeg satte bilen ved bommen inn til Rossevann og gikk innover veien. I stedet for å gå inn til Rossevann eller videre opp mot Svingervann tok jeg av inn på en skogsbilvei opp lia på sørsia av veien; se kart https://maps.google.com/maps?q=Kristiansand,+Norge&hl=no&ll=58.099563,7.925262&spn=0.026579,0.082655&sll=37.0625,-95.677068&sspn=40.681389,84.638672&oq=Kristian&hnear=Kristiansand,+Vest-Agder,+Norge&t=h&z=14
Treskiktet består av tett eikeskog, det er ikke noe eller svært begrenset med busker i busksjiktet. Feltsjiktet består av blåbærlyng. Jeg mumset i meg litt blåbær, men mye kan vi ikke si at det var. Jeg gikk opp den nordvente skråningen og etter hvert som jeg nærmet meg toppen, endret skogen seg.  Her vokser det mere furu og andre tresorter. Skogen ble åpnere og jeg gikk over noen myrdrag.

Skogen er ikke full av syngende fugler lenger. Sangen er blitt byttet ut med lokkerop, varselslyder og masende fugleunger. Svarttrost, bokfink, spettmeis, granmeis eller løvmeis ble iaktatt på avstand eller hørt fra trekronene. En møll (?) klemte seg inn til en furustamme for å gjemme seg for insektetende småfugler. Jeg tror jeg etter hvert kom inn på en sti tyskerne laget under den andre verdenskrigen (?). Stien buktet seg opp og ned åskammene og over noen myrdrag. Det var lett å gå selv med småsko, siden myrene var drenert og plank og stokker var lagt ut som underlag på stien. Dessuten er det noen dager siden det regnet. På myrene / i kanten av myrdragene var det diverse blomster: torvull / duskull, klokkelyng, røsslyng, pors og rome. Og flekkmarihånd. En flott orkide som er rimelig vanlig på og rundt myrer i skog og på fjell.

Jeg tok av fra stien og fulgte en liten dal / et myrdrag som buktet seg tilbake mot veien som går til Rossevann. I et litt ulendt terreng bak den gamle søppelfyllingen som ligger der, tråkket jeg nesten på dagens morsomste funn: Phallus impudicus (vanlig stanksopp eller også kalt åtselsopp). Det var et ungt individ. Det står i soppboken at utvokste eksemplarer skal ha en åtsellignende lukt. Jeg kjente ikke noen lukt - kansje fordi den jeg fant ikke var utvokst. Men det står videre at den skal kunne finnes blant bar og løv i hager og parker, skoger og lunder i august - september. Det er jo bare juli enda så det var kanskje litt tidlig(?). Det var bare dette ene eksemplaret jeg fant. Kanskje jeg tar en tur om noen dager for å se om det er kommet flere og for å prøve å finne helt utvokste eksemplarer.