Det er lite vegetasjon i bunnsjiktet, i feltsjiktet og i busksjiktet i en slik granskog.
Ettersom jeg kom høyere opp endret vegetasjonen seg og det ble mer åpent og grantrærne ble byttet ut med eik og furu og noen bjørker. Nede i dalen, på andre siden kunne jeg se åsene komme og forsvinne bak tåka som kom og gikk.
Her kommer tåken innover i skauen
Snart forsvinner tåka her i skauen hvor jeg befinner meg, men den blir hengende igjen nede i elvedalen. Langs Otra, ligger tåken. Vi kan skimte åsene på andre siden av elva stikke opp fra tåkelaget.
Øvre del av en tørr furu ble brukt som en spettesmie. Jeg stod lenge å så på en flaggspett (Dendrocopos major) som var i full sving med å tømme furukongler for frø. Den brukte mellom 5 og 10 minutter på jobben. Jeg har snakket med andre som er mye ute å går i skauen og flere har sett at flaggspetten ikke tar ut kongla før de henter en ny. Da får de jo straks et problem: de må fjerne den første kongla før de kan sette inn den nye! Jeg har sett at flaggspetten i skauen ved Kroodden, faktisk tok ut kongla den hadde tømt for frø og kastet den ned på bakken, før spetten fløy for å finne en ny kongle. Denne gjorde ikke dette. Men det så ikke ut til at den hadde problemer med å fjerne den gamle kongla selv om den hadde en ny i nebbet.
Meiseflokker. Særlig var det en større flokk av svartmeis (Parus ater) som fløy foran meg i den mer åpne granskogen i dalen på andre siden av åsen. I tillegg til å finne frø eller annet spiselig ytterst ute på greinene, fant de tydeligvis noe spiselig på bakken (traktorveien). Men de holdt seg på god avstand og ville ikke at jeg skulle komme for nært innpå. Dette er den minste meisen i våre trakter og er en hyggelig om ikke alltid like vanlig art å se.
Hvilken sopp er dette?
Artig med vanndråper hengende på barnålene.
Da jeg kom ned til veien og bebyggelsen lå tåken lavt og i dotter langs elva som renner bak skauen på andre siden av veien.
