Olavsheia

12.01.20
Her kommer noen bilder tatt med mobilen fra min første tur opp til toppen av Olavsheia.

Kartet nedenfor viser ruten jeg gikk: fra Tjuviktjønna, opp forbi Vennemyrtjønna, videre opp til toppen av Olavsheia, rundt Terjevann og tilbake til veien nede ved Tjuviktjønna.

Bekken opp mot Vennemyrtjønnene var stor. Jeg lekte meg litt med mobilkameraet her.
En mosegrodd stein midt i bekken.

Jeg er godt fornøyd med stormkjøkkenet som jeg har hatt i kanskje snart 40 år. Nykokt kaffe er godt ute på tur! 

Den lave solen sprer sitt lys utover og skyggene blir lange. Noen har satt opp en varde her selv om dette ikke er heias høyeste punkt.

Små, krokete og forblåste  furuer står på berget og klorer seg fast!

Her ser vi ned på Rossevann fra den høyeste toppen. Fantastisk utsikt!

Turen ned fra heia ble litt mer strabasiøs enn jeg hadde håpet på for stien jeg fulgte rundt Terjevann var vanskelig å følge og myrene var svært våte! I nordenden av Terjevann mistet jeg stien, og det var et par bratte koller jeg måtte klatre over, men snart stod jeg på stien / veien som går ned til startpunktet ved Tjuviktjønna.



Dette var en fin tur som må gjentas!

Kveldstur i Holskogen.

Vinden blåste godt. Oppholdsvær. Skyfritt. Mellom 10 og 15 grader C. Det har regnet mye i sommer og høst.

Jeg fulgte traktorsporet oppover Aberdalsheia.

Jeg elsker å vandre rundt i skauen! Har en sansene våkne og går stille og forsiktig kan en få med seg mye artig! Som da jeg en tidligere gang jeg gikk her inne og fikk et glimt av en grevling i det den forsvant inn mellom trærne bak en knaus. Går en på kvelden slik jeg gjorde denne gangen kan en bruke fantasien. Hva ligner det treet der borte? Er det "gamle-Erik" som står der oppe? Hvem har bodd her under denne steinen? Det ligger mye undring og fantasi jfr. tegningene til Th. Kittelsen. Eller kanskje kommer jeg over mitt beste soppsted? En fugl eller et dyr jeg ikke har sett før? Det er alltid interessant å gå litt utenfor stier og allfarvei, der ikke alle går. Det er oftest da en ser, hører eller finner artige ting.

I kveld hørtes en rødstrupe oppe i lia. Rødstruper hevder ofte revir på høsten også. Det står i mitt gamle fugleleksikon fra 1973 at :"Sangen kan høres nesten året rundt".  Og slik står det i "Norsk Fugleatlas" fra 1994: "De fleste norske rødstrupene er trekkfugler som overvintrer i SV-Europa, men også så langt sør som til NV-Afrika. En  del individer blir her i landet hele året, særlig langs våre sørvestlige kyster hvor vinteren er mild." Rødstrupen er en av mine favoritt-arter!

En annen art det er morsomt å komme over nå på høsten og vinteren: Fuglekongen. Lenger oppe i heia kunne jeg høre flere individer som lette etter mat i furugreinene over meg. Fuglekongen er norges minste fugl. Den er en partiell trekkfugl, dvs. at en del av bestanden forblir i landet hele året, mens resten trekker til vinterkvarterene i Mellom Europa, Øst Europa og /eller de Britiske øyer. Svein Haftorn skriver i "Norsk Fugleatlas" fra 1994 at årsaken til en slik todeling av bestandens måte å leve på foreløpig er ukjent.  Men det er to hypoteser skriver han: det kan være 1) genetiske forskjeller eller 2) sosiale forskjeller. Hvis det er genetiske forskjeller vil noen av individene være "programmert" til å bli i Norge hele året, mens andre vil være "programmert" til å trekke ut av landet på høsten. Hvis det er sosiale årsaker er det sannsynligvis de sosialt dominante individene som overvintrer, skriver han og fortsetter: Når terrenget er fylt opp til bæreevnen med de dominante individene, må de andre trekke ut av landet. "Norsk Fugleatlas" er en gammel bok og mye er sikkert bedre kjent nå enn det var da denne boka ble skrevet.


Turen gikk videre ned til Rossevann, jeg stod der litt og så utover vannet for så å følge veien tilbake til Vågsbygda/Voie.



Rossevann før mørket senker seg helt.







Her følger flere stemningsbilder:

Traktorsporet der jeg gikk. Utsikt ut mot Rossevann.

Trærne har begynt å miste bladene og skauen ser gråere ut. Det er vått etter alt regnet og det er lett å gli på de visne bladene som ligger på bakken.

Bjørkene er så fin der den lyser opp med den hvite stammene sine.

Gresset blafret i vinden.

Etter alt regnet som har kommet denne sommeren og høsten er det mye vann i skauen. 

Trærne speiler seg i sølepyttene som er fulle av blader.

Tyskerstien

Tyskerstien: Dette er en lang tur hvis en går den hele veien.

11.11.15: Jeg satte bilen fra meg på/ved kystriksveien ved Sandvigdalsbukta i Holskogen. Gikk oppover dalen på stien som tyskerne laget under krigen. Den fulgte bekken som har sitt utgangspunkt i Rossevann. Flere troster fôr skremt opp fra buskene. Dette var en ny sti og et nytt område for meg. Jeg elsker å finne nye områder å utforske.

Det har regnet mye i det siste og det var svært vått. Det var sleipt og litt vanskelig å gå, men det var ellers en ganske enkel sti å følge der den gikk i bunnen av dalen.

Skauen bestod av mye edelløvtrær, særlig eik og lenger opp i skråningene stod furuer.

I skråningene opp mot toppene var blåbærlyng den viktigste arten i feltsjiktet. De stod der med de grønne, bladløse stilkene  Og i de nordvendte, fuktige skråningene trivdes bregner og mose. Store og små steiner i urene var overgrodd med mose og lav.
Moser og bregner stod irrgrønne og lyste opp på den ellers så gule/gulbrune bakken. Det visne gresset i bunnen av dalen der stien gikk var gult. Bakken og stien var overstrødd med blader i gulbrune og rødbrune sjateringer.

Furumose og bjørnemose sp. var de mosene jeg tror jeg gjenkjente. Forskjellige typer bregner, bl. a. ormegras.

Det var mye vann på stien.

Mange fine farger:

Tyskerstien ble som navnet forteller, bygd av tyskerne under andre verdenskrig. Den skulle brukes til å forflytte tropper fra den sterkt befestede Brennåsen og ut til Sandvigdalen. Flere steder langs Rossevannet finner vi små forsvarsstillinger for vaktposter. Det var også bygd stillinger i området rundt Paltosken. Egentlig var dette den vestlige forsvarslinja for Kristiansand – også kalt «Vestfronten». Allerede før krigen hadde det norske forsvaret utarbeidet planer for Vestfronten – planer som tyskerne overtok og realiserte. Opprinnelig skulle Tyskerstien vært to meter bred, og den bredde fikk den inn Sandvigdalen. Men lenger inne i det vanskelige terrenget gikk arbeidet seint. Anleggsfolkene brukte jo «nesten en halv dag» på å gå frem og tilbake. Derfor ble stien en snau meter bred, men fint oppbygd med kantsteiner og trapper. Kilder: http://www.nb.no/nbsok/nb/d32241f2e7174823158222dc2d0e13a8?index=0#41

Første uke av desember 2014 / First week of desember 2014 / Primera semana de diciembre 2014.

På en tur i Holskogen: Regntunge og lave skyer. 

On a trip into the woods in Holskogen: the clouds are hanging low.

Me gusta pasear por el bosque. Me gusta fotografiar las nubes cuando estan bajas. 

Ved Rossevann

Ved Rossevann

Jeg elsker alle disse ulike grønnfargene du finner i skogen og på fjellet. Her er steinene dekket av mose! Skikkelige fargeklatter i en ellers så grå/gråbrun - besj natur! Her følger jeg Tyskerstien et lite stykke.

I love all these shades of green you find in the woods. Here: stones with green mosses on!

Me gusta mucho el color verde. !Mira el musgo!

Trærne står uten blader. Bare eika har ikke felt sine! Dette er en av de deiligste stedene her i Holskogen. Eike-, linde- og bjørketrærne står så majestetiske i skråningen.

Søndre Linddalstjønn

Trærne og åsen bak speiler seg i Søndre Linddalstjønn.

Lave tåkeskyer mellom trærne.

Linddalsheia 2

Ny tur til Linddalsheia. Denne gangen gikk jeg opp de 259 trinnene i trappa opp til utsiktspunktet i østenden av platået. Utsikten var fantastisk i dag også. Men selv om det var rimelig lite vind (nærmest vindstille) nede i dalen blåste det godt her oppe på 110 meters høyde o.h. Det var en kald vind. Jeg gikk vestover langs platået. Nede i dalen står furuene høye og fine og eik og andre varmekjære arter trives godt. Her oppe er det bare småvokst furu, bjørk og einer. Platået strekker seg omtrent 1 km fra utkikkspunktet og vest- nordvestover og er ca 300 - 400 meter bredt. Platået blir delt opp ved at det på tvers strekker seg noen søkk eller fuktige bekkedrag der eika har etablert seg. Her er det et litt varmere mikroklima enn oppe på platået, selv om det ikke er så dype søkkene.

Snøen ligger i dalene og i søkkene, men oppe på platået er det bare flekker igjen av den. Det har vært kuldegrader i noen dager med enda kaldere netter slik at skaren er blitt hardere og du tråkker ikke gjennom noe sted. Men skaren er også blitt glatt slik at jeg hadde ikke feste selv om skoene hadde gode spor. Det var skummelt glatt å gå nedover skråningen mot Linddalen og Linddalstjønna. Jeg ga opp det og gikk tilbake samme vei som jeg hadde kommet opp; nemlig trappa (selv om den var vanskeligere å finne fra denne siden).

Jeg passerte flere gamle spor etter rådyr og hare og mindre spor som kunne vært ekorn eller mus. Noen nøtteskriker / nøttekråker hørtes fra dalen nedenfor og en ravn fløy over.

Oransjebeger.

Det var fuktig i skogen i dag etter alt regneværet. Satte bilen ved bommen inn til Rossevann og gikk inn på en traktorvei/-sti. Deilig å komme ut. Frisk høstlig luft! På traktorstien oppover bakkene var det mye Oransjebeger; en artig, flott liten sopp som lyste opp i sporene. Den er i følge soppboka  spiselig. Jeg tror du må ha mye av den før det blir et måltid av det. http://www.kristvi.net/sopp/oransjebeger.htm
Det var også litt sandsopp i grøftekantene. Jeg var ikke ute så lenge, men jeg fikk med meg en meiseflokk, en gjerdesmett som "sang" noe kratt og en eller to ravner som fløy over.

Bildet nedenfor er kopiert fra http://miljolare.no/artsdetektiven/visart.php?b=13471&r=sopp

Phallus impudicus.

Deilig tur innover mot Rossevann.
Jeg satte bilen ved bommen inn til Rossevann og gikk innover veien. I stedet for å gå inn til Rossevann eller videre opp mot Svingervann tok jeg av inn på en skogsbilvei opp lia på sørsia av veien; se kart https://maps.google.com/maps?q=Kristiansand,+Norge&hl=no&ll=58.099563,7.925262&spn=0.026579,0.082655&sll=37.0625,-95.677068&sspn=40.681389,84.638672&oq=Kristian&hnear=Kristiansand,+Vest-Agder,+Norge&t=h&z=14
Treskiktet består av tett eikeskog, det er ikke noe eller svært begrenset med busker i busksjiktet. Feltsjiktet består av blåbærlyng. Jeg mumset i meg litt blåbær, men mye kan vi ikke si at det var. Jeg gikk opp den nordvente skråningen og etter hvert som jeg nærmet meg toppen, endret skogen seg.  Her vokser det mere furu og andre tresorter. Skogen ble åpnere og jeg gikk over noen myrdrag.

Skogen er ikke full av syngende fugler lenger. Sangen er blitt byttet ut med lokkerop, varselslyder og masende fugleunger. Svarttrost, bokfink, spettmeis, granmeis eller løvmeis ble iaktatt på avstand eller hørt fra trekronene. En møll (?) klemte seg inn til en furustamme for å gjemme seg for insektetende småfugler. Jeg tror jeg etter hvert kom inn på en sti tyskerne laget under den andre verdenskrigen (?). Stien buktet seg opp og ned åskammene og over noen myrdrag. Det var lett å gå selv med småsko, siden myrene var drenert og plank og stokker var lagt ut som underlag på stien. Dessuten er det noen dager siden det regnet. På myrene / i kanten av myrdragene var det diverse blomster: torvull / duskull, klokkelyng, røsslyng, pors og rome. Og flekkmarihånd. En flott orkide som er rimelig vanlig på og rundt myrer i skog og på fjell.

Jeg tok av fra stien og fulgte en liten dal / et myrdrag som buktet seg tilbake mot veien som går til Rossevann. I et litt ulendt terreng bak den gamle søppelfyllingen som ligger der, tråkket jeg nesten på dagens morsomste funn: Phallus impudicus (vanlig stanksopp eller også kalt åtselsopp). Det var et ungt individ. Det står i soppboken at utvokste eksemplarer skal ha en åtsellignende lukt. Jeg kjente ikke noen lukt - kansje fordi den jeg fant ikke var utvokst. Men det står videre at den skal kunne finnes blant bar og løv i hager og parker, skoger og lunder i august - september. Det er jo bare juli enda så det var kanskje litt tidlig(?). Det var bare dette ene eksemplaret jeg fant. Kanskje jeg tar en tur om noen dager for å se om det er kommet flere og for å prøve å finne helt utvokste eksemplarer.

Rossevann. På tur sammen med kona.

Skogen var grønnere og deiligere enn for en uke siden! Heggen blomstret. Plukket vinterkarse, unge geitrams-skudd og nyutsprunget bjørkeløv til henholdsvis gresskarsuppe, lammestek og te. Artig å prøve på nye ting / nye mat-typer, nye smaker. Jeg er litt opptatt av at en skal kunne bruke mer av det som finnes i naturen!
Rett ved veien inn til Rossevann står det en flott, gammel eik. Den er hul og der kan det bo mange arter av sopp og insekter!

To ravner fløy over inn mot vannet. Mange bokfinker, løvsangere, troster, en spettmeis og en trepiplerke.

Tur til Rossevann.

Tok bilen til bommen og gikk videre på grusveien inn til Rossevann.
Bjørken og rogna spretter! Det tar enda litt tid før de varmekjære edelløvtrærne er like grønne. "Alle fugler, små de er, kommet nå tilbake...":  Måltroster, bokfinker, rødstruper og løvsangere og trepiplerka sang i lia rett ved vannet. Flere sommerfugler viste seg også: kålsommerfugl og sitronsommerfugl og en ukjent litt liten som lignet på dagpåfugløye, men jeg tror ikke det var den. Det var litt artig å se en sitronsommerfugl fly mot vinden! Deilig vær, deilig tur!
Dette kan bli mitt nye turområde! Kan ta sykkelen neste gang! Og neste gang er det Svingervann som blir målet!