Olavsheia

12.01.20
Her kommer noen bilder tatt med mobilen fra min første tur opp til toppen av Olavsheia.

Kartet nedenfor viser ruten jeg gikk: fra Tjuviktjønna, opp forbi Vennemyrtjønna, videre opp til toppen av Olavsheia, rundt Terjevann og tilbake til veien nede ved Tjuviktjønna.

Bekken opp mot Vennemyrtjønnene var stor. Jeg lekte meg litt med mobilkameraet her.
En mosegrodd stein midt i bekken.

Jeg er godt fornøyd med stormkjøkkenet som jeg har hatt i kanskje snart 40 år. Nykokt kaffe er godt ute på tur! 

Den lave solen sprer sitt lys utover og skyggene blir lange. Noen har satt opp en varde her selv om dette ikke er heias høyeste punkt.

Små, krokete og forblåste  furuer står på berget og klorer seg fast!

Her ser vi ned på Rossevann fra den høyeste toppen. Fantastisk utsikt!

Turen ned fra heia ble litt mer strabasiøs enn jeg hadde håpet på for stien jeg fulgte rundt Terjevann var vanskelig å følge og myrene var svært våte! I nordenden av Terjevann mistet jeg stien, og det var et par bratte koller jeg måtte klatre over, men snart stod jeg på stien / veien som går ned til startpunktet ved Tjuviktjønna.



Dette var en fin tur som må gjentas!

Etter to regntunge døgn.

En tur innover forbi Terjevann. Det har regnet godt i flere dager! Det er vått i skauen! Bekker og vann går over sine bredder.
Her følger noen bilder fra turen (bildene er tatt med en Samsung mobiltelefon).

 Her må vi gå omveier!                                                 Trærne står til knes i vann!

Bekkene er større enn vanlig og bruser godt!

Rundt Terjevann, Holskogen

Jeg startet opp Sandvigdalen, inn til sørenden av Rossevann. Her går jeg en gang i uka og teller fugler jeg ser og hører. Legger det jeg får med meg på https://artsobservasjoner.no/
Denne dagen fikk jeg med meg følgende:

rødstrupe 5, løvsanger 10, munk 2, måltrost 2, svarttrost 5, bokfink 5, trepiplerke 2, grønnfink 1, tsvart-hvit fluesnapper 1, sitronsommerfugl 2, jordhumle 2.

Ved sørenden av Rossevann gikk jeg opp lia opp mot Vennemyrtjerna. Litt slitsomt opp de bratte kneikene. Tok meg en lang hvil oppe ved tjerna; satt og så ut over det ene tjernet i sola. Varmt og godt! Et stokkandpar holdt til i andre enden av tjernet. Hadde nok reir ikke langt unna. Og en eller to padder eller frosk lå i vannkanten før de forsvant.

Jeg ville utforske området litt nøyere så jeg gikk en sti jeg ikke før har gått. Fra Vennemyrtjerna over en høyde før jeg fikk utsikt ut over Terjevann. Denne stien fulgte jeg til jeg stod på nordsiden av vannet. Her er en del svaberg og helt ypperlig å legge en rast med bruk av stormkjøkkenet. Snart kunne jeg nyte tomatsuppe og kaffe. Strandsnipe nede ved vannet. Flaggspett, linerle, munk, bokfink og meiser. Ravn fløy over.

Hjemover: Litt klatring opp og ned noen hauger til jeg fant stien/skogsbilveien som begynner nede ved sjøen. Jeg stoppet på veien ned for å plukke litt ramsløk (Allium ursinum).

Vennemyrtjerna ved Terjevann.

Det regnet da jeg gikk innover i skauen:

 Så kom sola fram! Sola sto lavt over åsen og sendte sine stråler ned over skogen. Jeg prøvde å fange solstrålene og lys/skygge-virkninger.

Stemninger!

Fine høstfarger!

Jeg prøver å bli kjent i området rundt Terjevann og gikk opp langs en bekk som sildret så fint etter alt regnet som har kommet de siste dagene. Fulgte stien som gikk innover mot Vennemyrtjernene. Og der framme lå de to små tjernene og blinket i solskinnet med skogen i praktdrakt omkring. Det var stille og fredelig. Beveren (Castor fiber)  hadde satt sine spor etter seg og hogget flere trær, mest bjørk så det ut til.

Vennemyrtjern

Fugler:
Ravn (Corvus corax) fløy over.
Nøtteskrike (Garrulus glandarius) ble hørt, men ikke sett.

Våk? (Buteo sp.) En nesten mjauende lyd som kom fra himmelen et sted. Men i den tette skogen var det ikke mulig å se noe. Kan det ha vært en våk på trekk?
http://fuglar.no/galleri/lyder/Buteo.buteo.mp3

Meiseflokker er det alltid hyggelig å se og høre: Spettmeis (Sitta europaea), Fuglekonge (Regulus regulus),
Granmeis / Lauvmeis (Parus montanus / P. palustris) og Toppmeis (Parus cristatus).

To knoppsvaner (Cygnus olor) fløy over. Jeg hørte først bare bruset fra vingeslagene. Så kom de flyvende over tretoppene og forsvant mot sjøen.

Regnfull dag ved Terjevann.

Det er lite bunnvegetasjon i en tett granskog som dette. Grantrærne er kjegleformet og når de står tett nok slipper de lite lys ned til bakken. Derfor er bunnsjiktet og feltsjiktet ofte fritt for vegetasjon! Evt. bare moser og noen få blomster slik som gaukesyra greier å finne lys nok til å vokse her.

 Stemningsbilder fra vannkanten. Regnet øste ned. Lave skyer over åsene på andre siden av Terjevann:

Fugler:

Lite fugl. De har nok gjemt seg under trærnes greiner eller i hule trær. Noen meiseflokker med blant annet granmeiser (P. montanus), trekryper (Certhia familiaris) og fuglekonger (Regulus regulus). Det er artig å se denne norges minste fugl "stille" i lufta ytterst ved greinene på samme måte som kollibrier gjør det når de finner nektar i blomster. 

Nøtteskriker (Garrulus glandarius) og trost (Turdus sp.). 

Deilig i skogen en høstdag!

Hit kan jeg komme til å gå oftere! Her finner jeg roen!

Inn til Terjevann.

15.10. 2013:
Satte bilen ved bommen og gikk innover i et nytt område for meg. Blandingsskog med mye eik (Quercus robur) og bjørk (Betula verrucosa), men også furu (Pinus sylvestris), osp (Populus tremula) og andre lauvtrær. Langs veien vokste det også rogn (Sorbus aucuparia) og alperips (Ribes alpinum) med fine klaser av bær. Bærene så så fine og gode ut! Men når det gjelder alperips er de i følge "Norges planter", Cappelen, av Leif Ryvarden, er de ikke særlig gode. Selv ikke trosten spiser disse bærene hvis det er andre bær tilgjengelig (!) skriver han. Lenger oppe var her også en ren og tett granskog (Picea abies). Solen stod lavt over åsen og sendte sine stråler ned gjennom trærne. Deilig og stille inne i skogen. Litt sopp var det også, men lite som var spiselig.

Fugler:
Meiseflokker med toppmeis (Parus cristatus), kjøttmeis (P. major) og granmeis (P. montanus) er det alltid artig å se og følge. De er som akrobater i trærne der de leter etter mat fra ytterst på greina og helt inn på stammen. De har gjerne sine artsspesifikke områder på treet de leter etter mat på. De minste artene leter etter mat ytterst på greina, mens de litt større finner mat på stammen eller innerst inne på greina.

Det karakteristiske "ropet" til en svartspett (Dryocopus martius) kan høres på lang avstand. Det får meg til å tenke at jeg er langt inne i villmarken; langt fra folk. "Ropet" er litt sånn mystisk og trolsk, synes jeg. En fantastisk fugl!

En flaggspett (Dendrocopus major) holdt til i granskogen rett ved skogsbilveien.

Gjerdesmetten (Troglodytes troglodytes) har en vanvittig kraftig lyd til å være en så liten fugl! Den kom helt innpå meg da jeg stod stille. Virkelig flott er den! Og denne lille fuglen (norges nest minste) forsvarer revir både sommer og vinter!

Et par dompaper (Pyrrhula pyrrhula) og noen nøtteskriker (Garrulus glandarius) ble også hørt.