Bever

I dag (05.04. 15) ville jeg prøve å gå fra Bergstølhytta og over til Strai for å se hvor langt det er og hvor lang tid jeg ville bruke over. Ble kjørt til Bergstøl av kona og skulle bli hentet på andre siden. Det var overskyet og et litt kjølig drag da jeg gikk fra bilen. Det yret litt underveis. Endomondo og GPS'en var slått på slik at jeg skulle se hvor langt jeg gikk og kanskje viktigere: kona skal kunne skjekke hvor jeg er hvis jeg ikke dukker opp på Strai til avtalt tid. Jeg fulgte sti/traktorveg hele veien. Jeg gikk rolig, så og lyttet etter dyr, fugl og spor. Etter å ha sjekket med Endomondoen viste det seg at det var en tur på ca 7 km og jeg brukte 2,5 timer.
https://www.endomondo.com/workouts/497360987/13547760


Flere bokfinker (Fringilla coelebs) sang i bakkene. Jeg telte i hvertfall fire bare på de første 100 meterne: http://naturvernforbundet.no/naturvern/fuglesang-article16236-149.html


Meiseflokker (Parus sp)
Et par våryre kjøttmeiser (Parus major).
En svartspett (Dryocopus martius) ble hørt da jeg var kommet over på Strai-sida.
http://dronte.fuglar.no/galleri/lyder/Dryocopus.martius.mp3


Ferske spor etter bever (Castor fiber) i Aktjønn:

Gyråstjønn

Jeg har tatt i bruk et program på mobilen som vha GPS forteller meg hvor jeg går, hvor langt jeg går o.l. Det er greit og litt artig for meg, men det er enda bedre for kona. Hun kan gå inn på data'n og se hvor jeg går og hvis jeg blir lengre borte enn jeg hadde tenkt, så kan hun sjekke hvor jeg er. Særlig når jeg går i områder jeg ikke har vært i før...

I vinter har jeg gått mye i skauen på Strai. Her om dagen gikk jeg inn ved fotballbanene på Øvre Strai og innover på en fin skogsvei. Målet var opp på en kolle der det ligger et tjern; Gyråstjønn. Her ville jeg sjekke om det kunne være noe bever. Det var bratt opp så jeg sleit meg opp bakkene, men godt var det når jeg hadde kommet opp! Utsikten var kjempefin!

Var det spor etter bever i/ved Gyråstjønn? Nei. Tjernet lå der så stille og fredelig med furuskogen tett rundt. Idyllisk! Men nokså utilgjengelig; slik at det var vel ikke noe rart at det ikke var spor etter bever her. Et stokkandpar (Anas platyrhynchos) lå på vannet. Et stille og fredelig sted for å fostre opp unger! Mens jeg rotet fram kamera og telelinsa (80 - 300 mm) lettet de og svingte over meg i en sirkel før de forsvant ut av syne. Dette var nok en fin hekkebiotop for arten. Ellers sang rødstrupen i skauen tett ved tjernet.

Skauen er ellers full av liv! Våren har kommet og med den mange småfugler/trekkfugler. I løpet av den deilige turen - flott vær; varmt og godt - kunne jeg høre flere svarttroster(Turdus merula), måltroster(Turdus philomelos), noen få rødvingetroster (Turdus iliacus). Det er mye  bokfink(Fringilla coelebs), rødstrupe (Erithacus rubecula), fuglekonge (Regulus regulus) og kjøttmeis (Parus major). Nede ved Aurebekkvannet i et hogstfelt, satt en flaggspett (Dendrocopos major) i en høyspentmast og trommet sin beskjed til alle: "Her er jeg - dette er mitt område! - her bor jeg - jeg har et fint redehull i nærheten." Høyt oppe i masta var det et redehull, kanskje det var der den ville bo. Noen gulspurv (Emberiza citrinella) ble også hørt like i nærheten. Det er lenge siden jeg har hørt gulspurven synge: "1-2-3-4-5-6-syy-y-yv". En ganske bløt og fin strofe. Litt lik sangen til bokfinken som også teller, men sistnevnte er hardere (mer metallisk) og slutter med "elskede viv".

Bevertelling1

Bevertellingen går sin gang. Det har vært lite spor i det området jeg har undersøkt før. I dag gikk jeg fra Aurebekkvann og til Fiskevann.  Jeg hadde tenkt meg bort til en arm av Fiskevann og en myr der. Dette var et område ved Fiskevann jeg ikke hadde undersøkt enda og bonden jeg snakket med forrige gang jeg var på Strai, mente at det hadde vært en beverhytte eller en demning i området der før. Fra Kuliaveien gikk stien langs sørsida av Aurebekkvannet og videre langs bekken ned til Fiskevann.  Skauen i dette området bestod for det meste av eik iblandet bjørk og furu. Blåbærlyng dekket skogbunnen. Lite eller ikke noe osp, som jo er yndlingsmaten til beveren. Terrenget var kupert med mange små åser og bergknauser.

Da jeg hadde kommet fram til stedet bonden hadde snakket om, stoppet jeg ved noe som kunne minne om en gammel beverdemning.  Den lå i en bekk som gikk gjennom en myr og kom fra et tjern rett sør for Fiskevann. Demningen (hvis det var det) var overgrodd av gress. Det var nok lenge siden den var blitt bygget. Jeg stod på den og tok noen bilder av bekken, vannet og skauen. Sola var gått bak en av åsene, månen hadde kommet opp og skinte ned over vannet.  Det begynte å mørkne. På tide å vende nesen hjemover. Men det var deilig ute i skauen her. Det lå en tynn ishinne på vannet de fleste steder og månen speilte seg i den. Kulden og snøen er på vei sier meteorologene…

Det hadde blitt ganske mørkt (klokka var ca 17.00) da jeg kom tilbake til bilen som stod parkert ved Kuliaveien. Fra skauen ovenfor veien hørtes en tuting: Var det en perleugle (Aegolius funereus) som har begynt å rope?

Av andre fugler kan jeg nevne: Noen stokkender (Anas platyrhynchos) holdt til ute på Aurebekkvannet.  Noen meiseflokker (Paridae) ble hørt på min vandring gjennom skauen.

En kort skautur.

Gikk gjennom en tett granskog i bunnen av skråningen. Mye av sollyset stoppes av det tette granbaret og kvistene.

Det er lite vegetasjon i bunnsjiktet, i feltsjiktet og i busksjiktet i en slik granskog.

Ettersom jeg kom høyere opp endret vegetasjonen seg og det ble mer åpent og grantrærne ble byttet ut med eik og furu og noen bjørker. Nede i dalen, på andre siden kunne jeg se åsene komme og forsvinne bak tåka som kom og gikk.

Her kommer tåken innover i skauen 

Snart forsvinner tåka her i skauen hvor jeg befinner meg, men den blir hengende igjen nede i elvedalen. Langs Otra, ligger tåken. Vi kan skimte åsene på andre siden av elva stikke opp fra tåkelaget.

             

         


Øvre del av en tørr furu ble brukt som en spettesmie. Jeg stod lenge å så på en flaggspett (Dendrocopos major) som var i full sving med å tømme furukongler for frø. Den brukte mellom 5 og 10 minutter på jobben. Jeg har snakket med andre som er mye ute å går i skauen og flere har sett at flaggspetten ikke tar ut kongla før de henter en ny. Da får de jo straks et problem: de må fjerne den første kongla før de kan sette inn den nye! Jeg har sett at flaggspetten i skauen ved Kroodden, faktisk tok ut kongla den hadde tømt for frø og kastet den ned på bakken, før spetten fløy for å finne en ny kongle. Denne gjorde ikke dette. Men det så ikke ut til at den hadde problemer med å fjerne den gamle kongla selv om den hadde en ny i nebbet.

Meiseflokker. Særlig var det en større flokk av svartmeis (Parus ater) som fløy foran meg i den mer åpne granskogen i dalen på andre siden av åsen. I tillegg til å finne frø eller annet spiselig ytterst ute på greinene, fant de tydeligvis noe spiselig på bakken (traktorveien). Men de holdt seg på god avstand og ville ikke at jeg skulle komme for nært innpå. Dette er den minste meisen i våre trakter og er en hyggelig om ikke alltid like vanlig art å se.

Hvilken sopp er dette?

Artig med vanndråper hengende på barnålene.

   

Da jeg kom ned til veien og bebyggelsen lå tåken lavt og i dotter langs elva som renner bak skauen på andre siden av veien.

Risvann / Ristjønn

På jakt etter bever og beverspor.

Gikk fra Strai sentrum opp bakkene til Fiskevannet. Tynn, tynn is lå på vannet. Så ikke spor etter noe som kunne ligne bever. Fortsatte opp bakkene sørover oppover til Risvann / Ristjønn. På nordsida av disse småvannene, mellom dem og Fiskevann ligger det mange myrer og små bekker. Her hadde jeg håp om å finne bever. Furumoer med noe bjørk og gran. Litt eik i de sørvendte hellingene. Bever liker osp best av løvtrærne og denne tresorten var det lite av. Jeg fant noen gamle spor: noen få trær som beveren hadde hogget ned, men det var nok lenge siden. Så ut som furutrær.






Risvann: Det var et tynt islag på vannet. Lite spor etter bever.




Fugler:
Meiseflokker med bl.a. toppmeis og fuglekonger.
Jeg kom over en spettesmie hvor en flaggspett jobbet.

Fra furumoene ved Risvann / Ristjønn

gikk turen gjennom tett granskog ned de bratte bakkene tilbake til Straismoen.

Langs Aurebekkvannet og inn til Fiskevann, Strai.

Jeg kjørte inn Kuliaveien til Aurebekkvannet. Jeg gikk langs blåmerket og rødmerket sti og bare et stykke uten å følge merket løype: ned fra Aurebekkvann til Fiskevann. Og her (i skråningen - vannene ligger med 30 meters høydeforskjell) var det mye urørt natur. Råtne trær, døde og veltede trær, stort sett eik og bjørk. Trær som ikke er blitt fjernet fordi de ikke ser så "fine" ut lenger. Her var sopp og lav. Et interessant og urørt  lite skogsområde.

Artig med rennende vann!:

Nede ved Fiskevann ble det en god hvil!