Varmt og godt - skikkelig vårstemning ute.
Jeg kom meg ut i Holskogen. Jeg ville bli bedre kjent inne i Stølsheia. Derfor gikk jeg inn til Nordre Linddalstjønn og videre opp mot Bråvann. Fra Bråvann fulgte jeg bekken opp til Stølsheitjønna.
I den sørvendte skråningen mot Nordre Linddalstjønn kom jeg over to maurtuer. De lå begge på sørsida av et tre. Maur hører til gruppen insekter og alle insekter er poikilotherme dyr (vekselvarme dyr) og jeg hadde ikke ventet å finne dem aktive allerede nå, tidlig i mars. Men i den ene tua (som stod rett i solskinnet) var maurene svært aktive. Så her har nok solen stått og varmet opp tua, mens i den andre som stod litt mer i skyggen virket maurene mye mer trege og inaktive. Det har jo vært en ganske så mild vinter i år her nede så de har vel våknet til liv litt tidligere enn vanlig. Men hva gjør maurene om vinteren under snøen under bakken? Mens en står der ved en tue som yrer av liv kan en ikke la være å fundere på mye rart - hvor forskjellig livet er og hvordan forskjellige dyr lever. Her er et samfunn som kan bestå av mange tusener - hundre tusener eller millioner individer, noen hanner, mange arbeidere og noen få dronninger. Arbeiderne er sterile hunner. Så ble jeg stående der og lure på hvor lenge arbeiderne lever. Og hvordan disse dyra lever om vinteren - langt nede i gangene under tua. Snart merket jeg det kravle på bukseleggen, børstet av meg maurene og gikk videre innover skauen. Jeg merket meg en annen ting i den maurtua der maurene ikke var så aktive. Der var det spor etter en som har maur på menyen, mest sannsynlig grønnspetten (Picus viridis).
Blåmeisen (Parus caeruleus) sang.
Toppmeisen (Parus cristatus) fløy fra grein til grein på næringssøk. Den karakteristiske trilla røpet dem før jeg fikk sett dem ordentlig.
Flere meiseflokker ble sett i forskjellige deler av skauen.
En ravn (Corvus corax) fløy over.
Viser innlegg med etiketten Stølsheia. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stølsheia. Vis alle innlegg
søndag 8. mars 2015
torsdag 5. mars 2015
Stille i skauen!
Sola skinner. Nå må jeg få utnyttet dagen! Jeg laget niste: varmet opp to tacolefser; en med skinke, ost og purre og en med en liten rest av litt stekt kjøttdeig fra i går + salatblader og litt tacosaus. Kjøpte meg en Farris og dro ut i skauen.
Snø er det ikke her sør. Det har regnet mye. Selv om det er et par dager siden forrige regnværsdag, er det fortsatt ganske vått i skauen. Vannene og bekkene går over sine bredder. Og stien er flere steder full av vannpytter og små bekker. Myrene er ikke til å komme over. Likevel var det fint ute i skauen i dag, sola varmet og det var ganske så vindstille.
Opp fra Nordre Lindalstjønn mot Stølsheia kom jeg over to spettmeiser (Sitta europaea) på leting etter mat. Denne arten som ofte finnes nær hus og mennesker, blir jeg alltid like glad over å se. Det er den eneste arten (i Norge) som kan gå med hodet først ned stammen på leting etter larver, insekter, edderkoppdyr og frø. De finner den maten som ligger under / i sprekker på undersiden av barkflak på furustammen. Denne arten finnes ofte ute i naturen sammen med trekryperen (Certhia familiaris) som alltid beveger seg oppover trestammene på leting etter larver, insekter, edderkopper som da ligger under / i sprekker på oversiden av de samme barkflakene. Er individer av disse artene sammen i en flokk vil de derfor ikke konkurrere om den samme føden.
Ellers var det temmelig lite liv å se. En liten flokk med meiser (Parus sp.) kom jeg over, ellers ingenting.
Jeg hadde med kamera og lekte meg med vann, lys - skygge, is, sola som speilte seg o.l.
Snø er det ikke her sør. Det har regnet mye. Selv om det er et par dager siden forrige regnværsdag, er det fortsatt ganske vått i skauen. Vannene og bekkene går over sine bredder. Og stien er flere steder full av vannpytter og små bekker. Myrene er ikke til å komme over. Likevel var det fint ute i skauen i dag, sola varmet og det var ganske så vindstille.
Opp fra Nordre Lindalstjønn mot Stølsheia kom jeg over to spettmeiser (Sitta europaea) på leting etter mat. Denne arten som ofte finnes nær hus og mennesker, blir jeg alltid like glad over å se. Det er den eneste arten (i Norge) som kan gå med hodet først ned stammen på leting etter larver, insekter, edderkoppdyr og frø. De finner den maten som ligger under / i sprekker på undersiden av barkflak på furustammen. Denne arten finnes ofte ute i naturen sammen med trekryperen (Certhia familiaris) som alltid beveger seg oppover trestammene på leting etter larver, insekter, edderkopper som da ligger under / i sprekker på oversiden av de samme barkflakene. Er individer av disse artene sammen i en flokk vil de derfor ikke konkurrere om den samme føden.
Ellers var det temmelig lite liv å se. En liten flokk med meiser (Parus sp.) kom jeg over, ellers ingenting.
Jeg hadde med kamera og lekte meg med vann, lys - skygge, is, sola som speilte seg o.l.
Isen ligger tynn på Nordre Linddalstjønn.
I en nordhelling lå det hagl. Det har ikke vært like varmt og fint i hele vinter.
En må gå litt utenfor stiene - det er ganske fuktig og sølete flere steder.
Godt det ligger planker over myra slik at det er mulig å gå over.
torsdag 14. mars 2013
Linddalstjønna
Etter å ha sittet på bussen til og fra "Riksen" i hele går var det godt å komme ut i skogen og fått beveget seg. Og være litt alene. Gikk en runde inn Aberdalen og kom ut gjennom Linddalen. Deilig vær. Varmt i sola. Det har smeltet bort mer snø. Sørhellingene var snøbare og fine. Men det er fortsatt mye snø i dalbunnene og i nordhellingene. Hard skare. Best å gå utenfor sporene. Fulgte noen relativt ferske traktorspor fra Aberdalen og innover mot Stølsheia og inn i Linddalen. Det var litt mer liv i skogen nå enn sist. Meiseflokker. Kjøttmeisen sang. En hakkespett trommet på en trestamme. Jeg havnet nede ved Nordre Linddalstjønn. På myra i vestre ende av tjønnet. Gikk derfra inn til Søndre Linddalstjønn og hjemover på stien østover mot bilen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)