Jeg fulgte traktorsporet oppover Aberdalsheia.
Jeg elsker å vandre rundt i skauen! Har en sansene våkne og går stille og forsiktig kan en få med seg mye artig! Som da jeg en tidligere gang jeg gikk her inne og fikk et glimt av en grevling i det den forsvant inn mellom trærne bak en knaus. Går en på kvelden slik jeg gjorde denne gangen kan en bruke fantasien. Hva ligner det treet der borte? Er det "gamle-Erik" som står der oppe? Hvem har bodd her under denne steinen? Det ligger mye undring og fantasi jfr. tegningene til Th. Kittelsen. Eller kanskje kommer jeg over mitt beste soppsted? En fugl eller et dyr jeg ikke har sett før? Det er alltid interessant å gå litt utenfor stier og allfarvei, der ikke alle går. Det er oftest da en ser, hører eller finner artige ting.
I kveld hørtes en rødstrupe oppe i lia. Rødstruper hevder ofte revir på høsten også. Det står i mitt gamle fugleleksikon fra 1973 at :"Sangen kan høres nesten året rundt". Og slik står det i "Norsk Fugleatlas" fra 1994: "De fleste norske rødstrupene er trekkfugler som overvintrer i SV-Europa, men også så langt sør som til NV-Afrika. En del individer blir her i landet hele året, særlig langs våre sørvestlige kyster hvor vinteren er mild." Rødstrupen er en av mine favoritt-arter!
En annen art det er morsomt å komme over nå på høsten og vinteren: Fuglekongen. Lenger oppe i heia kunne jeg høre flere individer som lette etter mat i furugreinene over meg. Fuglekongen er norges minste fugl. Den er en partiell trekkfugl, dvs. at en del av bestanden forblir i landet hele året, mens resten trekker til vinterkvarterene i Mellom Europa, Øst Europa og /eller de Britiske øyer. Svein Haftorn skriver i "Norsk Fugleatlas" fra 1994 at årsaken til en slik todeling av bestandens måte å leve på foreløpig er ukjent. Men det er to hypoteser skriver han: det kan være 1) genetiske forskjeller eller 2) sosiale forskjeller. Hvis det er genetiske forskjeller vil noen av individene være "programmert" til å bli i Norge hele året, mens andre vil være "programmert" til å trekke ut av landet på høsten. Hvis det er sosiale årsaker er det sannsynligvis de sosialt dominante individene som overvintrer, skriver han og fortsetter: Når terrenget er fylt opp til bæreevnen med de dominante individene, må de andre trekke ut av landet. "Norsk Fugleatlas" er en gammel bok og mye er sikkert bedre kjent nå enn det var da denne boka ble skrevet.
Turen gikk videre ned til Rossevann, jeg stod der litt og så utover vannet for så å følge veien tilbake til Vågsbygda/Voie.
Rossevann før mørket senker seg helt.
Her følger flere stemningsbilder:
Traktorsporet der jeg gikk. Utsikt ut mot Rossevann.
Trærne har begynt å miste bladene og skauen ser gråere ut. Det er vått etter alt regnet og det er lett å gli på de visne bladene som ligger på bakken.
Bjørkene er så fin der den lyser opp med den hvite stammene sine.
Gresset blafret i vinden.
Etter alt regnet som har kommet denne sommeren og høsten er det mye vann i skauen.
Trærne speiler seg i sølepyttene som er fulle av blader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar