Varmt og godt - skikkelig vårstemning ute.
Jeg kom meg ut i Holskogen. Jeg ville bli bedre kjent inne i Stølsheia. Derfor gikk jeg inn til Nordre Linddalstjønn og videre opp mot Bråvann. Fra Bråvann fulgte jeg bekken opp til Stølsheitjønna.
I den sørvendte skråningen mot Nordre Linddalstjønn kom jeg over to maurtuer. De lå begge på sørsida av et tre. Maur hører til gruppen insekter og alle insekter er poikilotherme dyr (vekselvarme dyr) og jeg hadde ikke ventet å finne dem aktive allerede nå, tidlig i mars. Men i den ene tua (som stod rett i solskinnet) var maurene svært aktive. Så her har nok solen stått og varmet opp tua, mens i den andre som stod litt mer i skyggen virket maurene mye mer trege og inaktive. Det har jo vært en ganske så mild vinter i år her nede så de har vel våknet til liv litt tidligere enn vanlig. Men hva gjør maurene om vinteren under snøen under bakken? Mens en står der ved en tue som yrer av liv kan en ikke la være å fundere på mye rart - hvor forskjellig livet er og hvordan forskjellige dyr lever. Her er et samfunn som kan bestå av mange tusener - hundre tusener eller millioner individer, noen hanner, mange arbeidere og noen få dronninger. Arbeiderne er sterile hunner. Så ble jeg stående der og lure på hvor lenge arbeiderne lever. Og hvordan disse dyra lever om vinteren - langt nede i gangene under tua. Snart merket jeg det kravle på bukseleggen, børstet av meg maurene og gikk videre innover skauen. Jeg merket meg en annen ting i den maurtua der maurene ikke var så aktive. Der var det spor etter en som har maur på menyen, mest sannsynlig grønnspetten (Picus viridis).
Blåmeisen (Parus caeruleus) sang.
Toppmeisen (Parus cristatus) fløy fra grein til grein på næringssøk. Den karakteristiske trilla røpet dem før jeg fikk sett dem ordentlig.
Flere meiseflokker ble sett i forskjellige deler av skauen.
En ravn (Corvus corax) fløy over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar