Bevertelling1

Bevertellingen går sin gang. Det har vært lite spor i det området jeg har undersøkt før. I dag gikk jeg fra Aurebekkvann og til Fiskevann.  Jeg hadde tenkt meg bort til en arm av Fiskevann og en myr der. Dette var et område ved Fiskevann jeg ikke hadde undersøkt enda og bonden jeg snakket med forrige gang jeg var på Strai, mente at det hadde vært en beverhytte eller en demning i området der før. Fra Kuliaveien gikk stien langs sørsida av Aurebekkvannet og videre langs bekken ned til Fiskevann.  Skauen i dette området bestod for det meste av eik iblandet bjørk og furu. Blåbærlyng dekket skogbunnen. Lite eller ikke noe osp, som jo er yndlingsmaten til beveren. Terrenget var kupert med mange små åser og bergknauser.

Da jeg hadde kommet fram til stedet bonden hadde snakket om, stoppet jeg ved noe som kunne minne om en gammel beverdemning.  Den lå i en bekk som gikk gjennom en myr og kom fra et tjern rett sør for Fiskevann. Demningen (hvis det var det) var overgrodd av gress. Det var nok lenge siden den var blitt bygget. Jeg stod på den og tok noen bilder av bekken, vannet og skauen. Sola var gått bak en av åsene, månen hadde kommet opp og skinte ned over vannet.  Det begynte å mørkne. På tide å vende nesen hjemover. Men det var deilig ute i skauen her. Det lå en tynn ishinne på vannet de fleste steder og månen speilte seg i den. Kulden og snøen er på vei sier meteorologene…

Det hadde blitt ganske mørkt (klokka var ca 17.00) da jeg kom tilbake til bilen som stod parkert ved Kuliaveien. Fra skauen ovenfor veien hørtes en tuting: Var det en perleugle (Aegolius funereus) som har begynt å rope?

Av andre fugler kan jeg nevne: Noen stokkender (Anas platyrhynchos) holdt til ute på Aurebekkvannet.  Noen meiseflokker (Paridae) ble hørt på min vandring gjennom skauen.